Team Monkey Biz.

I en oppsprekkende himmel og værmelding som sa at jeg måtte holde meg inne de neste dagene, fikk jeg plutselig en bakteriebetent lyst til å gå meg en fjelltur. Så jeg gjorde.

Store Borras har alltid stått der som en rund bortgjemt majestet. Så jeg kjørte inn Tverrelvdalen og gikk opp lia. Spennende område som har rykte på seg for å slippe de mest underbare bobler en kan tenke seg. Her startet i gamledager de gamle hanggliderpilotene, for området skulle ikke være et like stort offer for solgangsbrisen som Detsika. Skjønn det den som kan. Igjen minoriteten. Fant “starten”. Min far har mange ganger fortalt meg om plassen og ledd. 20 meter rett over et skiferbrudd som danner en fin gryte.

Men Store Borras ligger bakenfor her. Kom tilslutt opp. Og jeg kunne nyte utsikten over Altafjorden i midnattssol. Håper jeg aldri mister denne friheten.

På vei ned igjen samlet jeg ved og mer never og la neveren til tørk i lomma. Så kom jeg et lite stykke under tregrensa og fant ly for vinden. Det var godt å varme bena ved bålet og matpakken smakte helt sinnsykt godt og te på termokoppen fra 2005 sesongen på Vågå.

Dette er idyll for meg.