Team Monkey Biz.

Så var jeg endelig hjemme igjen. Den siste tids opphold i Vågå har gått på nervene løs, og hodet, og sånt. Det har vært lite flaksing, og det som har vært av det har ikke helt vært verdt dét. Når jeg i tillegg siste uka pådro meg en hard-to-let-go forkjølelse, var løpet kjørt, seriegullet gluppet, alle veier brent, og så videre, og så videre.

Men på veien ned fra tomsinger, jutuler, blessomer, bu’er, og steinmuséer valgte jeg en artig omvei. Kjørte om Selsverket, hvor jeg tok fort av til “høgre”.

Kvitskriuprestene. Steinene på toppen beskytter den spesielle morenen fra erosjon og vips. Disse 100 år gamle tårnene er en ganske godt bevart hemmelighet spør du meg…

Mennesket har bygd trapper opp fra bilveien slik at man lettere kan komme til denne severdigheten. Gjett om jeg var glad for at jeg slapp å slite meg opp bakken, i det fuktige lumrende været, for å kunne nyte synet av prestene!