Team Monkey Biz.

Da var vi kommet til del to av denne kåringen som på ingen måte er triviell.

Statoil-dama på Tynset. Virkelig altså! Det er mye godt på bygdene. Et lokalt firestjerners godkvinnfolk! Supersøt. Villig. Hun var vi så heldige å treffe på tilbake i 2006 da hun åpnet butikken for Mikael(sjåfør), AK(107 km) og meg(75 km) etter en lang distansedag, hvor vi var på vei til pizzaen i sparkebyen, (noe man må når man er i området), etter å ha hentet AK på Vingelen. Heldige, litt fordi vi trengte olje til en sliten Hiace, men mest fordi hun var sååå søt. I arkivet over slettede bilder og snæsne minner finnes der et strålende sparkstøtting-bilde tatt i villt ølhysteri og stemning. Dog, verken meg, AK eller Mikael kom derfra med noe på langt nær seksuelt overførbare sykdommer, altså ingen artigheter i silkeboxern. Doh men likevel ding ding.

Ja det var det. En tur ut i gårkveld på scenen i Drammen og tilslutt puben i Mjøndalen, fikk prøvd lokale herligheter som “Sure Sivert”, så jeg måtte over til Aas, forferdelig stemning og natt med voldelige kvinner i metapause; seint opp men likevel tidlig nok for en flytur midt i flymetropolen Mjøndalen. Roy Kalrud og jeg tråkket opp til Rygh nordvest. -8 i Nedre Torggate. Bare møtt av tåken og slight sidevind. Tåken forsvant fra alt annet enn Hokksund og det kunne flys. Roy fløy ut i stillheten og jeg og en sekk det kunne vært alt annet i enn en paraglider stod igjen. Quarxen starter ikke lenger like godt i nullvind og tåken var fra og til og trekket kom fra siden og litt bakfra så jeg sa meg fornøyd med å bare stå der.

Senere tok en gjeng turen til Kongsberg skisenter. Nye ski som jeg liker godt. De heter Rossignok B3, begge to. 70 cm med falsksnø i bakken med i skogen ekte, dog ikke nok. Så var det da også mørkt. For en lang dag. En kunne kjenne kjærligheten fra lagene under. Det er slik en kjenner at en lever.

Hilsen T-Chill.

Vi i Team Monkeybiz. ser endel når vi er ute og reiser. Av og til flyr vi langt og får hørt rare dialekter og sett rare ansikter, og andre ganger flyr vi kort og får mer prosaiske inntrykk. Felles for oss alle er at vi finner stort sett en Statoilstasjon overalt. Om dette stemmer eller ei vites ikke, men vi gutta i TMB tror Statoil har en policy som går på at det foretrekkes skikkelig søte kvinnelige medarbeidere internt, i allefall i Hedmark/Opplandsregionen. I denne tråden vil noen av dem bli presentert. Vi begynner med den tidligere mye omtalte Statoil-dama på Ringebu:

Statoil-dama på Ringebu er en klassiker. Så henne første gang helt tilbake i 2004, og hun forandret mitt syn på Ringebu. Litt røff i klesstilen er hun, og er du så heldig at hun bøyer seg ned for å hente burgerbrødene el. kan du se bestemortrusa som understreker den spesielle semi-gotiske klesstilen. Veldig spesielt. Kjenner jeg Mikael Be riktig har nok han, i tillegg til meg selv, et godt blikk til henne. Andre, bla. Aspen-Mads har også lagt merke til Ringebuingen. Flere vil óg med tiden da Ringbu står frem som et kryssningspunkt for oss hangglider- og paragliderpiloter. Pluss får hun for et magisk og godtflørtende blikk.

I desember måned, når siste eksamen er avlagt, hva er vel bedre enn en langrennstur? I dag var det fantastiske forhold i Finnemarka. Jeg tråkket glad avsted på svært bakglatte rosa ski, iført knallrød anorakk og nikkers.

Jeg snudde ved Ulafoss, etter 6,5 km med motbakke. Temperaturmåleren viste -7 grader celsius.

Nysnø og fint, føre som tilsier Swix blå.

Fin utsikt på returen, her får man følelsen av å være skikkelig i marka, da det ikke er en eneste lysstolpe eller strømledning å se. Very nice!

Var på julebord i går. Bolkesjø Hotel var stedet. Fin utsikt over området rundt Blefjell. Langdistansemark. Og mens jeg satt der og drakk og fniste(rødvin) tenkte jeg, du må aldri jobbe mer enn du akkurat trenger.