Ett øyeblikk
En time og tretti minutter inn i skituren befinner jeg meg ved Store Sandungen i Vestmarka. Sola er på vei ned. Med unntak av månen som for lengst har stått opp i vest og perlemorskyene i øst, er himmelen altoverskyggende blå. Jeg puster inn kald vinterluft og staker meg bortover de nypreparerte løypene, på ski som villig blir med på ferden. Det er stille. Vannet har for lengst fryst til, sammen med lydene, og kanskje også tiden? I alle fall føles det slik her jeg beveger meg gjennom et vintereventyr på vei inn i evigheten – og tenker at livet knapt kunne vært bedre.
2 kommentarer »
RSS feed for comments on this post. TrackBack URL
Så flott a gitt:) Gira på livet.
… på livet, og på lyrikk med runde formuleringer!