Statoil-damene
Med het tipsing fra Stig Kampesveen om Vinstras svar på Lillehammers og Tynsets og ja kanskje også Hundorps Statoildame, så jeg en gammel flamme tennes som opp fra en fyrstikk, dirrende fra lykken om livet. Altså her kjem del 5 hvor to av de absolutt beste chicksa i dalen blir presentert.
Statoil-dama på Hundorp er en godbit. En ganske fersk opplevelse, men likevel solid. Overrasket, og lite kunne jeg forestille meg at Hundorp, som faktisk ikke er noe annet en to veikryss(no offense chillas), kunne by på noe så raffinert! Synes jeg husker et likanes ansikt med fregner og sjarmerende Lågen-dialekt. Ja, undertegnede er svak for fregner. Tankene går til henne tilogmed etter start. Er du ordentlig motivert for langtur anbefaler jeg å droppe Statoilbesøket før du kjører opp til Frya-starten på slik en tidlig blå junidag hvor det lukter Åndalsnes ved pumpene.
Statoil-dama i Lillehammer er neck-braking delich. Veldig søt og hyggelig å prate penger med. Så henne da jeg stakk innom for å kjøpe de gode bollene med sjokolade i, med to venner som elsker bakken, en gang på våren i 2007. Får pluss for at hun tåler en spøk. Som en Nina Persson stoka på Ikeabatterier.
2 kommentarer »
RSS feed for comments on this post. TrackBack URL
Ha. Enda flere grunner til å presse seg nedover dalen. Eller oppover for den saks skyld.
Uhp uhp uhp and awaaaay.