Team Monkey Biz.

Jeg synes vi burde snakke litt mer om livet her på denne siden. Har vi skjønt det? Er dæt vi gjør vårt svar på spørsmålet -meningen med livet(?) liksom? Livet åpner seg og åpenbarer seg foran oss og vi ser muligheter og gleder oss av også de små tingene. (Ja jeg ser det, det er en klisjé.) – Nesten som et resultat av det vi gjør og ting vi opplever. Kanskje reflekteres “folket” vårt og våre syn på livet i nettopp flymiljøet, som vi er så stolte av.

Jada, sier du men det er akkurat godt nyttår vi sier når vi treffer på likesinnede “hoppere”. Det skjer mye i disse dager. Nå begynner det folkens! Det er artig å merke seg hvor mye sola “plutselig” varmer. De ivrigste begynner å fly distanse nå. Selv om det er kort, er det godt. Har et godt eksempel på en slik tur fra Grøtterud i fjor: http://no.flightlog.org/fl.html?l=2&a=34&user_id=1852&trip_id=160050

Dreams put aside… Fått meg bil, min første egentlig! En Toyota Carina E STV. Det gjør det litt lettere å dra ut å fly. Hadde jo en bil får men den var egentlig ikke min selv om det var jeg som stort sett kjørte den. Nå er det jeg som har lagt ut høvdingene. Blakk men glad. Håper jeg får muligheten til å kruse rundt på Holmsbu med den snart…

Nå står den i garasjen til pynt og slapper av, hånd i hånd med tidens tann. Sparer den til livet kommer bankende på døra som en loddselgende speiderpike, eller noe i den duren. Bare andre kunne gjort som meg. Jeg trenger bil for å komme fra a til b. Ikke fra a til a1/2. Det er en urimelig nytids letthet. Merket selv at jeg gle litt langt ned i komfortsakkosekken her om dagen; Kunne, og brukte lenger tid på morgenkaffen siden det ikke var noe stress med å komme seg til jobb. Bare ta nøklene, gå ut og starte kjerra, 15 minutter mer med Evergood Mørkbrent, fred og haka til værs. Det er viktig å ikke venne seg til oppvaskmaskingenerasjonens prosaiske enkelhet. Litt derfor tar jeg T-banen, men jeg liker bussen best.