Team Monkey Biz.

Mens noen aper sitter i tåkefjæra i Finnmark, valgte Tom varme og gode Piedrahita, Spania. Hittil har han vartet opp med en 197 km tur fra Pena Negra.

Se loggboka her.

Endelig har det blitt flybart her i Vågå. I går fløy vi fra Espesetra i tidvis kraftig og rufsete termikk. Begge to fikk fine distanser. Fredrik lengst til Tretten (60km) og jeg litt innover Friisveien (47km).

På vei mot vendepunkt ved Blåhø i 2600m

I dag var det meldt at det skulle komme en front vest fra og ødelegge morroa tidlig på dagen. Det skjedde heldigvis ikke. Vi startet begge to rett før kl 13. Jeg forsvant rett opp i 2400m og dro mot Strykejernet. Men hva skjedde? Ikke et pip i varion før jeg sto på bakken rett under Strykejernet. Fredrik holdt seg lokalt og fløy en deklarert FAI-triangel på 25km.

Utsikt nedover Ottadalen fra Vågåmo

Mye har skjedd siden sist oppdatering. Mens halve teamet har jobbet og slitt på skolebenken har AK og Tom levd det gode liv. Første 1 1/2 uka i juni ga strålende forhold i Vågå og sørlig deler av Gudbrandsdalen.

Oppsummert ble det en ny norgesrekord i deklarert mål på 112 km(AK), og 2 turer over 100(1 på hver monkey). Det kan vel ikke karakteriseres som ille!

Til uka drar muligens apene Fredrik og Mikael til Ekstremsportsveko. Tom tar muligens turen over til vestlandet også. Noen må jo vise dem at det går an å fly langt i stedet for å skru seg fortest mulig ned. AK gjør som alle år og booker utenlandstur under veko. Han tar turen til Slovenia for flyging.

Den gode flyperioden har resultert i fin lesning på DL og FDL. AK ligger på førsteplass i DL, og Tom på førsteplass i FDL.

Monkeybiz har blitt norgesvenner! Ta en titt på NRK frokost-tv (helt i starten) og du får se bilde av Monkey-Tom flygende over Modum.

Hele Team Monkeybiz var samlet på Solbergåsen på tirsdag for litt “team building”. Stor stemning og knall lagflyging i starten.

I anledning av at Tom Salamonsen landet årets Fridistanseliga, har Team Monkey Biz. gjort et intervju med gullklumpen (som forøvrig flyr for Team Monkey Biz., hvilket vi er særdeles stolte over!).

I ung alder rapper du pallplassen i fridistanseligaen fra gamlegutta. Hva skjer med uttrykket “… som å rappe godis fra småunger” etter dette?
– Vanskelig spørsmål dette her. Kjekt å vinne, men blir liksom mer “fant en kjærlighet på pinne på bakken og tok den opp”. Skulle egentlig ønske det var en uregistrert lotto-kupong med miliongevinst på jeg fant på bakken. Bør nevnes, synes jeg, at i år har jeg blitt skrudd ifra av Dokken, parkert av Boiesen og tilsidesatt av Fonn. Kjøpt endel Flaxlodd i sommer, men der har det kun blitt en 25 kronerspremie.

Hvor mange loffskiver med Philadelphia-ost har seieren kostet deg?
– Mange! Hehe, vel. Har forresten gått over til kneip nå. Ved hjelp av denne har jeg endelig greid å stabilisere meg på 66 kilo hook-off. Så har jeg også gått litt bort ifra philadelphia-osten. Fikk så mye luft i magen.

Hva betyr det for deg personlig å vinne fridistanseligaen?
– Synes det er kjempegøy, skikkelig smellkos med en hot Fredrikstadbabe, for eksempel. Men samtidig tenker jeg at det er mye flaks, har blant annet hatt tre megalange distanseturer hvor ingen andre har flydd samme retning. Også tenker jeg litt på at norgestoppen velger å konkurrere i NC, NM og andre konkurranser i utlandet i stedet for å fly distanse i Norge.

Har du fått “blod på tann” etter seieren? Hva er målene for neste år?
– Er personlig litt redd for å få “blod på tann”, i prinsippet. Kan fort føre til som ordtaket sier: “Full kopp, liten kopp.” Fører ikke noe godt med seg m.a.o.

På en skala fra Nordkapp til Porsanger-halvøya, hvor Nordkapp er lavest og Porsanger-halvøya er høyest: Hvor viktig er paragliding for din livskvalitet?
– Hæ!? Du mener Varangerhalvøya? Vel, bruker endel tid på å tenke på flyging. Som være seg fine startsteder, fantastiske “ruter”, spesielle steder å lande, og drømmer om budeier med landingsmjølk. Så flyginga er nok veldig viktig for min livskvalitet. Men det er likevel litt en substitutt for damer i.h.t livskvalitet. Blir ikke mye når man ikke flyr akro, der det gjelder å stå like mye på landing som å være i lufta. Så det må bli noe midt imellom, på øvre skikt; Ifjordfjellet.

Hva legger du i begrepet ‘livskvalitet’?
– Alvorlig og vanskelig spørsmål dette her. Det gjelder å gjøre ting man er redd for, altså utfordre seg selv. Det er da en kjenner at en lever! Jeg er ikke spesielt flink til dette. Hvis man er lykkelig har man nok livskvalitet. Tror det er en nøkkel å utfordre seg selv, men hånd i hånd med vår venn, Tellus. Da opplever man sann livskvalitet. En veritas. Forstå meg rett, jeg snakker ikke om å rane en bank, for eksempel.

Kroppspråket ditt har tidligere røpet at du har en viss tiltrekning til språklek. Her kommer en rask språktest:

Heter det “go’dag” eller “god dag”?
– God dag.

“Ovenfor” eller “overfor” gata sitter en bleik baker og baker kaker?
– Ovenfor.

Per, Pål og (fullfør setningen).
– Pelle. (Dagens anbefaling: Hold dere unna Hotel Cæsar!)

Et siste, og litt personlig, språkspørsmål: Hva er ditt forhold til preposisjoner?
– Synes det er morsomt å droppe dem. Spennende å gi leseren friheten tilbake.

Nok baloney. Fortell heller hvilken flyopplevelse som var den største i sommer.
– Må nok være da jeg var i ferd med å krysse fra Skåbu til markene nord for Fagernes. Makshøyde på 3100 meter, en vakker skybas og utrolig utfordrende svak termikk, med Jotunheimen og Valdresflya som tilskuere. I hard konkurranse med opplevelsen av en velgammel og overforvokst cumulus mediocris som la skygge over et område mot Sverige så langt jeg kunne se. Og som gjorde at jeg gav meg på 123 km og fløy ned mot en myr som sang navnet mitt, Tttttttttttttommmmmmmmmmmmmmm. Veldig spesielt.

Hvilken flyopplevelse drømmer du mest om nå om dagen?
– Vel. Drømmer om mye rart… Men husker ikke hva jeg drømmer, noen som har noen råd for dette?

Takk for at du stilte opp på dette, vi i Team Monkey Biz. ønsker deg alt vel og håper på å se deg i skybas snart om sen!

Tekst: Fredrik Jensen/Tom Salamonsen Foto: Mikael Benjamin Ulstrup

Mikael og Arne Kristian er i dette øyeblikk i Bøverdalen, eller hvem vet, kanskje de er over Jotunheimen(?) Sammen er de med det flyttede NM i hanggliding. Planen var iallefall at Boiesen skulle prøve på heimkryssing. Mikael kunne melde om skybas på 2500 klokka to idag, og den friske nordavinden vi har i Vågå er i området Galdhøpiggen, fraværende.

Tom har vondt i lilletåa og holder seg hjemme på senteret.

Kilde: www.fridistanse.no

Tom fortsetter å imponere. Dette er hans tredje tur over 100km i år. Tom leder nå FDL overlegent og ligger tett opptil Tor-Erik Strannas FDL-rekord på 497,5km fra 2004(med forbehold om godkjent tur). Turen er ennå ikke logget.

01:13
Turen er nå logget: loggboka – 100,6km
Han melder om en kald opplevelse. Det kan jeg tro på. I går fikk Trysil 10cm med snø! Bare noen få dager etter at temperaturen lå på ca 30 grader på samme sted.

Ak, Mikael og Tom Sing sitter i full buss mot Bismo. Vi satser i dag, eller Tom er sliten etter gårsdagens tur på 123km og kjører hentebil. Oppdateringer kommer plutselig.

17:50 
Det ble ikke den helt store dagen, men AK er varm i trøya og fløy tilbake til Vågå. Mikael fløy litt ubeslutsomt og landet på hovedlandinga på Bismo etter å ha vært i 1900.

Tror du vi kødder? Nei, ingen spekk her. Fra spøk til revolver. Fine dager!

Jeg og Tom har hatt travle dager på kontoret. Mye enorm flyging i Vågå og tilstøtende dalfører.

Bla. annet flere turer mot Bjorli og en tur over 100 km. Arne Kristian styrket sin plass på adelskalenderen og ligger nå på 3. plass. Tom Salamonsen fløy 70 km og landet på Slådalsveien. Med dette tok Tom 1. plassen i FDL 2007.

Jeg og Fredrik avtalte for en tid tilbake at vi skulle feire 17. mai på Solbergåsen med litt god gammaldags distanseflyging. På vei ut av Oslogryta så det ikke lovende ut, med allerede kraftig cumulusbygging. Og på vei til Slemmestad ble vi nesten stoppet av et 17. maitog. Men vi kom oss til start på Solbergåsen i passe tid. I mellomtiden hadde cumulussen bedret seg og det hele så ganske lovende ut.
Med NØ hovedvindretning ble det tidlig klart at vi bare fikk et forsøk på å komme opp. Både jeg og Fredrik startet i en fin periode og fant fort hver vår boble. Jeg fløy litt ubeslutsomt og mistet bobla. Jeg fant ikke noe mer og ble ubarmgjertig flushet ned til landing. Fredrik kunne nå skimtes i passe god høyde mens han driftet utover flatlandet langs E134 i retning Kongsberg. Jobben som hentesjåfør kunne jeg ikke si noe på:) Jeg fikk telefon fra Fredrik. Han hadde landet på en strand i starten av Eikeren. Imponerende flyging!. Hadde driftet hele veien i en veldig svak boble. (XC 13km – Loggboka)