Team Monkey Biz.

Tenkte jeg kunne legge inn en liten oppdatering med siste ukes friflyging. I løpet av fire dager har jeg tatt tre turer til Osloområdets fineste flysted. En gang fikk jeg gå ned igjen, neste landet jeg ved Hokksund og siste gang ble jeg belønnet med 40 minutters daff termikkflyging.

PGen med det rare i. Best å være forberedt dersom man skulle slumpe til å lande langt avgårde.

Mads skraper avgårde, denne dagen var det skyhøye skyer, men marginale forhold.

I motsetning til den “Store dagen. Den dagen som så “så bra ut”, men ikke ble det likevel…

Vi startet med å buste i lag. Smaken av skygge og nedflushing i le er alltid like god.

Tom tok senere en sklitur til Grimsdalen. AK prøvde seg på en lokaltur sørover men bustet underveis. Benjamin fløy oppvisning over Rikssenteret med nydelige A-symmetriske.

Stemningen er til å “ta og føle på”.

I dag avleverte jeg siste eksamen for vårsemesteret, denne gangen i fysikk. Straks etter tok jeg turen til Solfjellstua for å feire. En times tid på putrete putre putter. Slags termikk. Så kom vinden.

Varmt vær, digg å være ute=) Kan det bli bedre? (=)

Team Monkey Biz. sin utsending til Frya:

Etter mye “om og men” gikk turen retning Frya. Et smart valg da vinden var mye svakere der enn i Vågå. Ble litt oppgaveflyging i området, kombinert med bølgeflyging.

Det var en del vind i høyden, men ikke mer enn at man fint klarte å penetrere fremover.

Her ligger noen bilder fra dagen.

Da har Monkey Biz sin utsending i Finnmark slått til, og ja det var på tide(mann).

Var meldt svak nord i går, 17 mai. Gratulerer. Så det skulle være naturlig å satse på Biggas på Sennaland. Her kommer historien, fordi den er så vakker:

Først Biggas. For de som kjenner Biggas vet at denne knappe par-hundremeters hangkanten er å stole på. Og dere vet også at det trekker svakt fra nord-øst på denne værmeldingen. Jeg snakker til en minoritet. Så Okseberget fem minutters kjøretur og start på nord til øst. Her trakk det fra nord, så jeg begynte den til vanlig hyggelige gåturen opp. Plutselig ikke vind, og påfølgende matrast og 360 graders syn på ting, vakkert. Tok av klærne. På vei ned igjen står det plutselig to lemmen foran meg og freser og løper på en øy av bart, frem og tilbake.

Lemmen Gunnar er ikke videre glad i å bli tatt bilde av og freser en lyd som synger om livet.

Tar bilder av Gunnar og filmer Gunnar og vi synger ilag. Så går jeg og setter hjulene på min lånte Sunny(artig navn) nedover mot Alta igjen. Været er flott og cummuluser joiner på himmelen, mens Rolf-Tore, fylkesrekordholder med 27 deilige xc kilometer, tekster meldinger som sier at jeg nok skulle vært på Peska. Peska er utgangspunkt for Geir Elde sin rekordtur med hangglider på 34 km engang på nittitallet(hvor undertegnede var plassert i hentebilen).

Har fortsatt et håp om at vinden er mer sørlig nede i lavlandet. Og det viser seg at den er nettopp det. Ender opp med å gå opp til alpinanlegget, hvorpå jeg har en deilig bris i nakken hele veien opp. På toppen vider det seg ut en formidabel utsikt over kjente områder.

Det er flybart, får klarert 2500 fot med tårnet og en mann som sier: “Skal du hoppe der!” Opptimismen kan luktes lang vei, og det er ikke håret under armene eller svetten i panna. Flyr ut og ned. Kan si, skulle skrudd på det der, men det hadde nok ikke gått opp.

Hva skal man lære av dette? Sånne dager, med nordavind og skrupotensiale er et problem her oppe. Skulle hatt en Vole vendt mot nord eller no. Denne distanseturen får vente…

Jeg og Fredrik avtalte for en tid tilbake at vi skulle feire 17. mai på Solbergåsen med litt god gammaldags distanseflyging. På vei ut av Oslogryta så det ikke lovende ut, med allerede kraftig cumulusbygging. Og på vei til Slemmestad ble vi nesten stoppet av et 17. maitog. Men vi kom oss til start på Solbergåsen i passe tid. I mellomtiden hadde cumulussen bedret seg og det hele så ganske lovende ut.
Med NØ hovedvindretning ble det tidlig klart at vi bare fikk et forsøk på å komme opp. Både jeg og Fredrik startet i en fin periode og fant fort hver vår boble. Jeg fløy litt ubeslutsomt og mistet bobla. Jeg fant ikke noe mer og ble ubarmgjertig flushet ned til landing. Fredrik kunne nå skimtes i passe god høyde mens han driftet utover flatlandet langs E134 i retning Kongsberg. Jobben som hentesjåfør kunne jeg ikke si noe på:) Jeg fikk telefon fra Fredrik. Han hadde landet på en strand i starten av Eikeren. Imponerende flyging!. Hadde driftet hele veien i en veldig svak boble. (XC 13km – Loggboka)

Du verden for en snodig dag. Med skybas på 600 meter over havet kunne vi nyte mye tid i skybas ved Eggekollen i dag. I tillegg løftet det over store områder: vi kunne fly innover mot Eiksetra, ut i dalen og noen kilometer mot Drammen uten å være redde for å måtte lande. Gøy!

Bildene viser Mikael i aksjon. Supert å få seg en tur på Egge igjen, det begynner å bli lenge siden sist!
Et lite aprops: du vet du er nordmann når du tar på deg ullundertøy, ullvangsokker, fjellsko, shorts og t-skjorte og synes det er deilig at sommeren endelig er her=)

Flere bilder fra dagen her: album – mikaelulstrup.com