Team Monkey Biz.

Det er stille på Team Monkey Biz.-sidene om dagen. Det har vært slik en god stund nå. Flysesongen er for lengst over og apekattene har inntatt vinterdvalen. Jobb, studier, kakaodrikking og slabberas – tid for å pleie de hverdagslige verdiene vi bærer på.

Jeg liker vinteren. Jeg gleder meg faktisk like mye til vinteren som til sommeren. To ganske forskjellige årstider, begge fulle av høydepunkter. Nå om dagen er det det gode skiføret i marka som pirrer mest. Og planen for juleferien er å feire den med gode bøker og lange turer i marka. Skulle snøen finne på å ligge fram til påske, er det gode muligheter for at tiden fram til neste flysesong skal forløpe greit.

Det registreres at høsten har kommet og renta går opp. Det er dermed på sin plass med en liten oppsummering av sesongen (samt et lite fjesløft på nettsia).

Av rekorder har apehuene dratt inn 1 norgesrekord. 112 km deklarert distanse fra Fåvang til Lora av AK.

Av konkurranser vant Fredrik Milslukern 2008.

Team Monkeybiz drar med seg 1.- og 2.plass i både DL og FDL.

Distanser an mass!

• 1 tur over 200 km på AK.
• Totalt 9 turer over 100 km.
• En artig kuriositet: Tom fløy 4 turer på rad over 100 km med sin Peak.
• 1 tur på 197 km fra Piedrahita med Tom.

Det er bare på Minnesund du får Wunder-Baum på dassen.

Sterk vind også i dag i Vågå. Vi benyttet dagen til en gåtur ved Tessefjellet (1394 moh). Vi var riktignok ikke helt på toppen, men gikk litt opp i lia. Vi antar at dette er et fint startsted på østlig vind. Det krever riktignok en times gange først, men det kan det jo være verdt!

Etter at Tom og Arne Kristian har dratt fra Vågå kom jeg og Fredrik for å ta over idag. Men finværet, hvor ble det av det?

Man kan ikke sitte på rompa av den grunn. Vi har med oss sykler og ble kjørt oppover mot Vole av Johnny for å trille ned igjen. Imorgen blir det fort en ny sykkeltur, men mulig det blir flybart i Bøverdalen.

Øverst: Fin utsikt på vei ned i dag. Nederst: Et lite blinkskudd fra en ambisiøs sykkeltur fra fire år tilbake. Senteret-Blåhø og tilbake (40km og 1400m stigning). Her tror jeg Fredrik mest hadde lyst til å ringe 113:p

Med het tipsing fra Stig Kampesveen om Vinstras svar på Lillehammers og Tynsets og ja kanskje også Hundorps Statoildame, så jeg en gammel flamme tennes som opp fra en fyrstikk, dirrende fra lykken om livet. Altså her kjem del 5 hvor to av de absolutt beste chicksa i dalen blir presentert.

Statoil-dama på Hundorp er en godbit. En ganske fersk opplevelse, men likevel solid. Overrasket, og lite kunne jeg forestille meg at Hundorp, som faktisk ikke er noe annet en to veikryss(no offense chillas), kunne by på noe så raffinert! Synes jeg husker et likanes ansikt med fregner og sjarmerende Lågen-dialekt. Ja, undertegnede er svak for fregner. Tankene går til henne tilogmed etter start. Er du ordentlig motivert for langtur anbefaler jeg å droppe Statoilbesøket før du kjører opp til Frya-starten på slik en tidlig blå junidag hvor det lukter Åndalsnes ved pumpene.

Statoil-dama i Lillehammer er neck-braking delich. Veldig søt og hyggelig å prate penger med. Så henne da jeg stakk innom for å kjøpe de gode bollene med sjokolade i, med to venner som elsker bakken, en gang på våren i 2007. Får pluss for at hun tåler en spøk. Som en Nina Persson stoka på Ikeabatterier.

Monkeybiz har blitt norgesvenner! Ta en titt på NRK frokost-tv (helt i starten) og du får se bilde av Monkey-Tom flygende over Modum.

Hele Team Monkeybiz var samlet på Solbergåsen på tirsdag for litt “team building”. Stor stemning og knall lagflyging i starten.

De fleste vet hva jeg prater om. Overgangen fra ferie tilbake til det normale trauste livet. Den kan være litt brå noen ganger.

Derfor anbefaler jeg at man legger inn minst en fridag til etter ferie. En såkalt “pustedag”. Få litt rom rundt deg og forbered deg på jobben, studie eller hva man fordriver tiden med. Jeg valgte oppusning som min overgang etter 2 uker i Frankrike. Maling og flytting setter deg i arbeidsmodus uten at du blir lei etter kort tid. Å vandre litt rundt i Oslo på måfå, med en innebygget utepils vel og merke, kan også være en god deal. Den løsningen valgte jeg etter 3 uker i Vågå i sommer.

Nå sitter jeg å stusler med sivilprosess og straffeprosess. Tre bøker, tre måneder og nærmere 800 sider pensum. Dette blir gøy! eh, tja.

En time og tretti minutter inn i skituren befinner jeg meg ved Store Sandungen i Vestmarka. Sola er på vei ned. Med unntak av månen som for lengst har stått opp i vest og perlemorskyene i øst, er himmelen altoverskyggende blå. Jeg puster inn kald vinterluft og staker meg bortover de nypreparerte løypene, på ski som villig blir med på ferden. Det er stille. Vannet har for lengst fryst til, sammen med lydene, og kanskje også tiden? I alle fall føles det slik her jeg beveger meg gjennom et vintereventyr på vei inn i evigheten – og tenker at livet knapt kunne vært bedre.

Da er julematen fortert, nyttårsaften glemt men minnet og folk jobber igjen og studerer. Kroppen min derimot greide ikke belastningen, helt ødelagt har jeg endelig tid, og presenterer del 3 av vår nyttårsspesial:

Statoil-dama på Otta er en dame litt midt på Statoil-grenen. Det gjenspeiler litt følelsen en pilot har når han lander på Otta; 25 km fra Vågå; 35 fra Frya osv. Men hun er søt og snill og grei, meg bekjent, herregud, ellers hadde hun ikke fått plass på denne greiningen. Hun er nok også den eneste Statoil-dama i denne serien som kan hjelpe deg med f.eks frostvæsken. Ingen spesiell pluss til henne dog. Men det er nok mye varme og kjærlighet til den rette her likevel. Hun har slike lår du suges mot når du ønsker å bli far.. Kan i et godt øyeblikk minne litt om Karoline Dyhre Breivang, noe som ikke er så dumt…