Team Monkey Biz.

Da er julematen fortert, nyttårsaften glemt men minnet og folk jobber igjen og studerer. Kroppen min derimot greide ikke belastningen, helt ødelagt har jeg endelig tid, og presenterer del 3 av vår nyttårsspesial:

Statoil-dama på Otta er en dame litt midt på Statoil-grenen. Det gjenspeiler litt følelsen en pilot har når han lander på Otta; 25 km fra Vågå; 35 fra Frya osv. Men hun er søt og snill og grei, meg bekjent, herregud, ellers hadde hun ikke fått plass på denne greiningen. Hun er nok også den eneste Statoil-dama i denne serien som kan hjelpe deg med f.eks frostvæsken. Ingen spesiell pluss til henne dog. Men det er nok mye varme og kjærlighet til den rette her likevel. Hun har slike lår du suges mot når du ønsker å bli far.. Kan i et godt øyeblikk minne litt om Karoline Dyhre Breivang, noe som ikke er så dumt…

Ja det var det. En tur ut i gårkveld på scenen i Drammen og tilslutt puben i Mjøndalen, fikk prøvd lokale herligheter som «Sure Sivert», så jeg måtte over til Aas, forferdelig stemning og natt med voldelige kvinner i metapause; seint opp men likevel tidlig nok for en flytur midt i flymetropolen Mjøndalen. Roy Kalrud og jeg tråkket opp til Rygh nordvest. -8 i Nedre Torggate. Bare møtt av tåken og slight sidevind. Tåken forsvant fra alt annet enn Hokksund og det kunne flys. Roy fløy ut i stillheten og jeg og en sekk det kunne vært alt annet i enn en paraglider stod igjen. Quarxen starter ikke lenger like godt i nullvind og tåken var fra og til og trekket kom fra siden og litt bakfra så jeg sa meg fornøyd med å bare stå der.

Senere tok en gjeng turen til Kongsberg skisenter. Nye ski som jeg liker godt. De heter Rossignok B3, begge to. 70 cm med falsksnø i bakken med i skogen ekte, dog ikke nok. Så var det da også mørkt. For en lang dag. En kunne kjenne kjærligheten fra lagene under. Det er slik en kjenner at en lever.

Hilsen T-Chill.

Vi i Team Monkeybiz. ser endel når vi er ute og reiser. Av og til flyr vi langt og får hørt rare dialekter og sett rare ansikter, og andre ganger flyr vi kort og får mer prosaiske inntrykk. Felles for oss alle er at vi finner stort sett en Statoilstasjon overalt. Om dette stemmer eller ei vites ikke, men vi gutta i TMB tror Statoil har en policy som går på at det foretrekkes skikkelig søte kvinnelige medarbeidere internt, i allefall i Hedmark/Opplandsregionen. I denne tråden vil noen av dem bli presentert. Vi begynner med den tidligere mye omtalte Statoil-dama på Ringebu:

Statoil-dama på Ringebu er en klassiker. Så henne første gang helt tilbake i 2004, og hun forandret mitt syn på Ringebu. Litt røff i klesstilen er hun, og er du så heldig at hun bøyer seg ned for å hente burgerbrødene el. kan du se bestemortrusa som understreker den spesielle semi-gotiske klesstilen. Veldig spesielt. Kjenner jeg Mikael Be riktig har nok han, i tillegg til meg selv, et godt blikk til henne. Andre, bla. Aspen-Mads har også lagt merke til Ringebuingen. Flere vil óg med tiden da Ringbu står frem som et kryssningspunkt for oss hangglider- og paragliderpiloter. Pluss får hun for et magisk og godtflørtende blikk.

I desember måned, når siste eksamen er avlagt, hva er vel bedre enn en langrennstur? I dag var det fantastiske forhold i Finnemarka. Jeg tråkket glad avsted på svært bakglatte rosa ski, iført knallrød anorakk og nikkers.

Jeg snudde ved Ulafoss, etter 6,5 km med motbakke. Temperaturmåleren viste -7 grader celsius.

Nysnø og fint, føre som tilsier Swix blå.

Fin utsikt på returen, her får man følelsen av å være skikkelig i marka, da det ikke er en eneste lysstolpe eller strømledning å se. Very nice!

Var på julebord i går. Bolkesjø Hotel var stedet. Fin utsikt over området rundt Blefjell. Langdistansemark. Og mens jeg satt der og drakk og fniste(rødvin) tenkte jeg, du må aldri jobbe mer enn du akkurat trenger.

Det blir mye kjøring i Drammen og omegn om dagen. Og det er noe som peker seg ut som virkelig spetzt: Rosenkrantzgata mellom Drammen og Solbergmoen har 15 lyskryss over et strekke på 4 kilometer. Dette blir 3,75 lyskryss pr.km. Fra en forlater Bragernestunnellen til en kommer til rundkjøringene på Solbergmoen sitter man å håper på «green flow».

I anledning av at Tom Salamonsen landet årets Fridistanseliga, har Team Monkey Biz. gjort et intervju med gullklumpen (som forøvrig flyr for Team Monkey Biz., hvilket vi er særdeles stolte over!).

I ung alder rapper du pallplassen i fridistanseligaen fra gamlegutta. Hva skjer med uttrykket «… som å rappe godis fra småunger» etter dette?
– Vanskelig spørsmål dette her. Kjekt å vinne, men blir liksom mer «fant en kjærlighet på pinne på bakken og tok den opp». Skulle egentlig ønske det var en uregistrert lotto-kupong med miliongevinst på jeg fant på bakken. Bør nevnes, synes jeg, at i år har jeg blitt skrudd ifra av Dokken, parkert av Boiesen og tilsidesatt av Fonn. Kjøpt endel Flaxlodd i sommer, men der har det kun blitt en 25 kronerspremie.

Hvor mange loffskiver med Philadelphia-ost har seieren kostet deg?
– Mange! Hehe, vel. Har forresten gått over til kneip nå. Ved hjelp av denne har jeg endelig greid å stabilisere meg på 66 kilo hook-off. Så har jeg også gått litt bort ifra philadelphia-osten. Fikk så mye luft i magen.

Hva betyr det for deg personlig å vinne fridistanseligaen?
– Synes det er kjempegøy, skikkelig smellkos med en hot Fredrikstadbabe, for eksempel. Men samtidig tenker jeg at det er mye flaks, har blant annet hatt tre megalange distanseturer hvor ingen andre har flydd samme retning. Også tenker jeg litt på at norgestoppen velger å konkurrere i NC, NM og andre konkurranser i utlandet i stedet for å fly distanse i Norge.

Har du fått «blod på tann» etter seieren? Hva er målene for neste år?
– Er personlig litt redd for å få «blod på tann», i prinsippet. Kan fort føre til som ordtaket sier: «Full kopp, liten kopp.» Fører ikke noe godt med seg m.a.o.

På en skala fra Nordkapp til Porsanger-halvøya, hvor Nordkapp er lavest og Porsanger-halvøya er høyest: Hvor viktig er paragliding for din livskvalitet?
– Hæ!? Du mener Varangerhalvøya? Vel, bruker endel tid på å tenke på flyging. Som være seg fine startsteder, fantastiske «ruter», spesielle steder å lande, og drømmer om budeier med landingsmjølk. Så flyginga er nok veldig viktig for min livskvalitet. Men det er likevel litt en substitutt for damer i.h.t livskvalitet. Blir ikke mye når man ikke flyr akro, der det gjelder å stå like mye på landing som å være i lufta. Så det må bli noe midt imellom, på øvre skikt; Ifjordfjellet.

Hva legger du i begrepet ‘livskvalitet’?
– Alvorlig og vanskelig spørsmål dette her. Det gjelder å gjøre ting man er redd for, altså utfordre seg selv. Det er da en kjenner at en lever! Jeg er ikke spesielt flink til dette. Hvis man er lykkelig har man nok livskvalitet. Tror det er en nøkkel å utfordre seg selv, men hånd i hånd med vår venn, Tellus. Da opplever man sann livskvalitet. En veritas. Forstå meg rett, jeg snakker ikke om å rane en bank, for eksempel.

Kroppspråket ditt har tidligere røpet at du har en viss tiltrekning til språklek. Her kommer en rask språktest:

Heter det «go’dag» eller «god dag»?
– God dag.

«Ovenfor» eller «overfor» gata sitter en bleik baker og baker kaker?
– Ovenfor.

Per, Pål og (fullfør setningen).
– Pelle. (Dagens anbefaling: Hold dere unna Hotel Cæsar!)

Et siste, og litt personlig, språkspørsmål: Hva er ditt forhold til preposisjoner?
– Synes det er morsomt å droppe dem. Spennende å gi leseren friheten tilbake.

Nok baloney. Fortell heller hvilken flyopplevelse som var den største i sommer.
– Må nok være da jeg var i ferd med å krysse fra Skåbu til markene nord for Fagernes. Makshøyde på 3100 meter, en vakker skybas og utrolig utfordrende svak termikk, med Jotunheimen og Valdresflya som tilskuere. I hard konkurranse med opplevelsen av en velgammel og overforvokst cumulus mediocris som la skygge over et område mot Sverige så langt jeg kunne se. Og som gjorde at jeg gav meg på 123 km og fløy ned mot en myr som sang navnet mitt, Tttttttttttttommmmmmmmmmmmmmm. Veldig spesielt.

Hvilken flyopplevelse drømmer du mest om nå om dagen?
– Vel. Drømmer om mye rart… Men husker ikke hva jeg drømmer, noen som har noen råd for dette?

Takk for at du stilte opp på dette, vi i Team Monkey Biz. ønsker deg alt vel og håper på å se deg i skybas snart om sen!

Tekst: Fredrik Jensen/Tom Salamonsen Foto: Mikael Benjamin Ulstrup

Har nå vært her oppe i tre uker, og byen har behandlet meg bra. Har fått laget min første Ersfjord-tracklog og sett meg rundt på noen av de mange forskjellige flystedene som finnes her i området. Tromsøklubben er virkelig heldig. Flotte områder, for noen fjell(!) og finfint flymiljø!

Dette fjellet stikker opp når jeg ser innover Ramfjorden «hjemmefra». Hva er dets navn?

Sofjelltua bel tatt i burk i grå fro lit flynging av Tom og Arn Knirstan.

Vi føyl cikra 40 mninuter hengnede før vniden far oest kom og tok os dne.

Kort frtlt.

Blide tatt ut av lfuta far Sofejllstua i en hlet anenn samnenhneg me Mikeal flgynde. oFto: Arn Krstn.

Alternativ Team Monkey Biz. T-shirt. Kan kjøpes i Split, Kroatia.